Bedrifter taper penger tross tiltak. Hvorfor er det slik?

Mange automatiserer og digitaliserer for å møte Industri 4.0, men hva betyr egentlig dette?

Hva betyr disse endringene eller mer korrekt, tilpasningene for bedriftene? Vi ser ofte at bedrifter skaffer seg ny teknologi og bruker dette så langt det går. Likevel opplever flere bedrifter at flaskehalsene ikke blir borte. Hvorfor?

Industrial revolutions one to four illustration with cogs explaining the development of the manufacturing industry up to the latest Industry 4.0 with the nine areas of interest

Ved Senteret for Digitalisering ved Handelshøyskolen BI sier de:

Digitalisering er transformasjonen fra at IT er et støtteverktøy i virksomheten til at det er en del av dens DNA. Det betyr at forretningsmodell, organisasjon og prosesser er designet mht. å utnytte dagens og morgendagens teknologi

Det er ofte i skjæringspunktet mellom organisasjon og prosesser at bedrifter feiler. Det er mange «spesial programmer» for hver avdeling i bedriften, men ingen strategi eller vilje til å knytte avdelingene sammen i en digital kjede. Først og fremst må dette diskuteres på ledernivå, digitalisering bør være et resultat av en strategisk beslutning.

Vi er i ferd med å digitalisere design og konstruksjonsfasen i bedriftene. Ledende bedrifter har konstruksjonsverktøy og PDM-løsninger som er automatisert og samhandler for å spare tid og penger. Ofte har de et prosjektstyringsverktøy også. Likevel samhandler disse verktøyene dårlig sammen og sjeldent med andre avdelinger i bedriften. Eksempelvis sliter mange når man skal levere en MBR (Master Record Book). Her er det ofte mye manuelt arbeid og i beste fall har bedriftene et arkivsystem for dokumentasjon, sertifikater osv. Likevel er det et virvar av mailer med PDF-filer, Word-dokumenter, installasjonsveiledninger, Excel-dokumenter osv. Det er ikke uvanlig at det er en egen avdeling med flere ansatte som håndterer dokumentasjon og produksjon av en MRB. Fra mange ulike programmer/kilder sammenfatter de all dokumentasjon for å kunne levere en MRB i henhold til leveransekravene. Dette er tidkrevende arbeid og koster masse penger.

Oftest ser verdikjeden slik ut, en sekvensiell håndtering av informasjon og oppgaver:

Utfordringen er at informasjon og kunnskap blir liggende i en avdeling,  men de gjenbrukes sjeldent i neste fase av verdikjeden. Dette er en tidstyv som koster masse penger i seg selv, men også en kilde for menneskelig feil og misforståelser.

Markedsledere velger ofte en PLM-løsning som den «digitale hjernen» i bedriften og ikke ERP eller CRM, og hvorfor gjør de dette?

Svaret er overraskende enkelt. En PLM-løsning linker all digital informasjon og prosesser sammen. Det gjør det mulig at man kan jobbe på tvers av avdelinger, automatisert informasjonsflyt er uavhengig av formater eller hvor i verdikjeden man befinner seg. De fleste bedrifter omstiller seg mot nye forretningsmodeller og driftsmodeller. Med PLM kan man enklere få til en slik transformasjon og utvikle digitale tankemodeller og prosesser.


Vil du vite mer om dette? Kontakt meg gjerne for en prat.

Helge Berg, Business-development og Teamleader PLM