Bli kjent med industri 4.0 – del 1

EILAv Eivind Lundberg, Salgs og konsulent direktør i NTI CADcenter AS

Industrien står for omtrent 11 prosent av verdiskapingen i Norge. I EU er snittet om lag fem prosent høyere. Vi vet at industriens andel av verdiskapingen har gått betydelig ned i mange europeiske land de siste 20 årene, med Tyskland som et hederlig unntak. Tyskland har holdt industriell verdiskaping på over 20 prosent av BNP, og de har vært tidlig ute å se mulighetene som ligger i Industri 4.0.

Digitalisering i industrien

Det finnes faktisk ingen god felles oppfattelse av hva industri 4.0 innebærer. Viktige stikkord som trekkes frem er digitalisering, ‘big data’, sensorer, fleksible produksjonsprosesser, smarte verdikjeder, m.m. Jeg bruker tingenes internett som utgangspunkt for å illustrere hva som ligger i tilnærmingen: I praksis betyr det at internett blir «motorveien» som sørger for at produkter og produksjon kommuniserer på en mer intelligent måte enn i dag. Sagt med andre ord: I dag er vi familiær med produksjonsprosesser hvor maskiner lager produkt i et produksjonslokale, men fremover vil vi oppleve at produktet selv kommuniserer med maskinene og gir dem instrukser.

Min kollega Birgit Pettersen har tidligere behandlet Industri 4.0 i forhold til global konkurranse og effektivisering av verdikjeden, du kan lese mer her.

Maskiner som fikser seg selv

Forestill deg at du er eier av «fremtidens» vaskemaskin. En liten viktig elektronisk del i maskinen er i ferd med å bli utslitt, og trenger å bli erstattet. Delen har lagret informasjon om seg selv – hvilke modell, produksjonsdato, hele brukshistorien og hva som eventuelt feiler den. Informasjonen bruker denne lille delen til å fortelle deg at den er i ferd med å bestille en reservedel, og samtidig booke en sertifisert teknikker i nærområdet som kan gjør jobben. Du trenger kun å bekrefte via en app i mobiltelefonen din. Når du bekrefter din bestilling kommuniserer den utslitte delen i vaskemaskinen direkte med maskinene i produksjonslokalet og gir dem instruks om å lage «din» del. På sett og vis kan vi si at maskiner organiserer seg selv – bestillinger fra kunde blir direkte konvertert til fabrikasjonsinstrukser. Derfor kreves det nå at fremtidens produksjonslokaler må være så fleksible at produkter kan skreddersys, uten at det koster mer enn storskala produksjon.

Store besparelser i «olja»

Tenk hvilke kostnadsbesparelser vi vil få når produksjonsplattformer i Nordsjøen har erstattet alle sine vitale komponenter med intelligens som kommuniserer med omverden. Vi kan minimere produksjonsstopp, og utvide tiden plattformen kan være i produksjon før den må til land for ettersyn. Det vil ligge enorme konkurransefortrinn for de som kan tilby intelligente produkter til konkurransedyktige priser.

Større samhandling i industrien

Verdikjedene i norske industribedrifter må samhandle i mye større grad enn hva tilfellet er i dag. Effektiviteten og kvaliteten i kommunikasjonen mellom de ulike delene av verdikjeden internt og eksternt må forbedres. Data må struktureres og gjenbrukes. Innovasjon er ikke nok, gjennomføringsevne og timing må forbedres så innovasjonen kan omformes til suksesser og lønnsomhet. Det er naivt å snakke om «annerledeslandet» Norge – globalisering har ingen landegrenser. Konkurransen blir tøffere, og den som vil mest vinner.

Den smarte tenker at verdensmester er noe du blir, ikke noe du er.

Dette er første del i en serie på tre bloggposter. Orker du ikke å vente på neste avsnitt for å lære mer? Vi stiller gjerne til en uforpliktende samtale om du sender meg en epost